YouTube and you tube

Siste kvelden i Luang Prabang ble tilbragt utenfor gjestehuset som vaare finske venner bodde i. Artige greier, vi endte opp med aa se hvor mange drikkeleker vi kunne. Og det var en god del. Jeg og Don fra Irland tapte en av lekene, og ble sendt ut paa beer run midt paa natta. Dette tok lang tid, da tuktuk-sjaafoeren var mer interessert i aa kjoepe opium underveis enn aa faa oss dit vi skulle.

Neste morgen var det aa staa grytidlig opp for aa naa bussen til Vang Vieng. Avstanden var ikke mer enn ca 160 km, tror jeg, men det tok likevel nesten seks timer aa kjoere dit. De foerste fire timene gikk paa en svingete fjellvei som var fullt paa hoeyde med de verste veiene paa Vestlandet. Jeg observerte at vi paa denne strekningen aldri kjoerte mer enn to hundre meter foer det kom en ny sving. Stort sett var det bare svinger, egentlig. Snittfarten var bokstavlig talt 25 km/t, saa det var ikke akkurat en fin tur. Sjaafoeren hadde ogsaa en tendens til aa kjoere ganske naerme groefta, der det ofte var store stup, saa saann sett var det litt i overkant spennende da vi moette motgaaende trafikk.

Uansett, vi kom da fram til Vang Vieng, som er en typisk backpacker-landsby med alt det maatte innebaere av fasiliteter. Vi fikk oss rom paa et billig gjestehus, og vegg i vegg var det en restaurant som kontinuerlig viste Family Guy paa TV. I loepet av oppholdet tilbragte vi mye tid der.

I Vang Vieng har man fantastisk natur, og ogsaa et fantastisk tilbud av trekking, kajakkpadling, klatring, grotting og stedets spesialitet: Tubing. Man faar en stor traktordekk-indrering, blir kjoert i tuk-tuk endel kilometer oppover elva, og deretter seiler man nedover. Dette er kanskje ikke saa spennende i seg selv, saa derfor har de innfoedte funnet paa at de kunne starte opp barer langs elva. Naar du seiler nedover vil de kaste ut bambusstenger og liner som de proever aa fiske deg opp med. Og dermed blir en i utgangspunktet kort tur en lang affaere, der stemningen oeker jo lenger ned elva man kommer. Paa barene har de ogsaa stupebrett og diverse steder man kan svinge seg ut fra med tau. Actionfylte greier, altsaa. Stephen fra Irland filmet mange bra mageplask som vi hadde tenkt aa faa ut paa YouTube, men underveis havnet av en eller annen grunn kameraet paa bunnen av elva, dessverre.

Jeg ble et par dager i Vang Vieng foer det var tid for aa si farvel til Emma og alle mine nye venner, og deretter var det aa sitte 16 timer paa busser av mer eller mindre elendig kvalitet paa vei mot Bangkok via Vientiane. Jeg klarte aa sove opptil flere minutter i loepet av turen, og ankom Bangkok i fem-tida paa natta.

I Khao San Road fant jeg et typisk low-budget gjestehus. Tarvelig sted, men det ligger midt i smoeroeyet, saa det har vaert et greit sted aa tilbringe mine siste to dager i Bangkok. Khao San Road har blitt beskrevet som et dekompresjonskammer som gjoer overgangen mellom oesten og vesten enklere. Jeg tror at det er mye sant i det.

Etter aa ha sovet noen timer gikk jeg ut paa ettermiddagen for aa spise frokost, og traff paa en japaner og svensken Anders. Det ble en lang og rolig dag, vi endte opp med en aldri saa liten barrunde. Maa si at de lokale coverbandene her holder hoey kvalitet, det var saerlig en Jimi Hendrix-inspirert gitarist som var bra. Stemningen stod i taket da de sang "Pulple Haze".

Det var ogsaa artig aa kunne moete folk som var nylig ankommet Bangkok og gi dem tips om hvor de burde reise. Jeg foelte meg aldri saa lite bevandret da jeg i detalj la opp reiseruta for to unge nederlendere som ikke hadde noen som helst anelse om hvor de ville, annet enn at de syntes at min tur hoertes bra ut. Jeg endte opp med aa sende dem til Pai og Vang Vieng, jeg. De kommer aldri til aa angre paa det!

Og i kveld er det fly hjem. Lurer allerede paa hvor jeg skal reise neste gang. Som mange sier: "Travelling is the perfect drug". Jo mer du gjoer av det, jo mer avhengig blir du. :-)