Pai - mer enn mat

Naar man reiser moeter man folk. Og folkene forteller historier. Og av og til handler historiene om akkurat det samme. Paa denne turen har vi moett mange som kanskje bare har sagt et eneste ord: "Pai".

Alle snakker om dette stedet i nordvest-Thailand, men vi hadde ennaa ikke moett noen som faktisk hadde vaert der. Saa derfor dro vi dit.

Etter fire timer paa pickup og minibuss kom vi fram til Pai. Umiddelbart fikk jeg en foelelse av at vi kom ti aar for sent, for her var det tydelig at ogsaa andre hadde hoert om stedet og reist dit. Byen har ca 3000 innbyggere, og et uvisst antall tilreisende. Gatene er trange og lange og fulle av mopeder. Det er smaabutikker overalt, barer og restauranter likesaa. Med andre ord kanskje ikke saa spennende i seg selv.

Det som derimot gjoer at Pai likevel er fascinerende er at landsbyen i praksis blir styrt og overkjoert av hippier. Mange av dem som ikke strandet i hippiesteder som Kabul, Goa og Kathmandu havnet visstnok i Pai. Og det baerer stedet preg av. Man finner massasjesjapper, veganersteder, tatoveringsbuler, batikkbutikker, meditasjonskurs, herbal ditt og organic datt. Det finnes med unntak av en 7-eleven ingen normale butikker her. Dette stedet er derfor et interessant fullskala-eksperiment der man ser hva som hadde skjedd dersom hippiene fra 60-tallet hadde faatt makt.

Jeg gaar ut fra at diskusjonstemaene blant hippiene omhandler viktige spoersmaal som: "Kroppslukt - plage eller ressurs?" og "Godtar vi egentlig gassfylte sandalsaaler?" og "Hvordan unngaa at politiet tar oss naaar vi bruker dop". For politiet her er aktive. Du kan uten videre bli stoppet paa gata og bli bedt om aa avlegge en urinproeve der og da. Tester du positivt har du et alvorlig problem. Aa leke med alternative tobakksvarer i et land som praktiserer doedsstraff for enkelte narkotikaforbrytelser er i beste fall bare utrolig naivt. Skal man paa dopferie faar man heller dra til Amsterdam, mener jeg.

Apropos Amsterdam, i kveld kommer nederlenderne Stef og Jaqueline som vi moette da vi var pa jungeltrekking. De er et typisk vellykket par som er saa skikkelige av seg at det kommer til aa bli artig a se hvordan de takler denne rare landsbyen. Paa den andre sida, de er fra Nederland og er vel rimelig liberale av seg uansett.

Etter Pai ser det ut til at det blir tur til Chiang Rai for deretter aa komme oss over grensa til Burma. Det er ogsaa mulig at vi stikker inn i jungelen igjen. Ga mersmak, det der. :-)

Maa nesten benytte anledningen til aa fortelle litt mer om Njut - guiden vaar fra jungelen. Han hadde Osama Bin Laden-tskjorte, Bob Marley var hans store helt, og han mener at man kan spise absolutt alt - siden absolutt alt alltid smaker som kylling. Vi proevde aa finne ut hvor gammel han var, og han mente selv at han var et sted mellom 14 og 30. Hans far var fra Mexico, men stakk av da Njut var liten. Moren var fra Karen-folket og doede da han var to. Seks aar gammel havnet han i en avsidesliggende Karen-landsby der han vokste opp. Han snakker en haug med spraak og var utrolig morsom. Jeg har aldri moett noen som helst som har vaert i stand til aa si sa mye bambus som den karen der. Det var umulig aa skjoenne hva som var sant og ikke. Men flink guide, det var han.

Da er det pa tide aa komme seg ut i byen igjen, dere faar ha det bra!